Hvor overvåkes måker i Norge?

I Norge har man gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl overvåket hekkebestandene av måker siden slutten av 1980-tallet. Dessverre har det vist seg vanskelig å få god kontinuitet i denne overvåkingen så flere av tidsseriene er dessverre avsluttet (Østfold 1989-1996, Rogaland 1988-1996 og Helgelandskysten (1996-2007). Dagens overvåking dekker nå alle aktuelle arter i Telemark og Vest-Agder, sildemåke i Sør-Trøndelag samt en koloni i hhv. Hordaland (Lyngøy), Nord-Trøndelag (Hortavær) og Nordland (Horsvær), gråmåke på Lyngøy, Sklinna i Nord-Trøndelag og Hornøy i Finnmark, samt svartbak på Lyngøy, Sklinna og Hornøy. Alle disse områdene ligger langs kysten og man mangler derfor overvåking av måkebestandene i innlandet.

Foto Svein-Håkon Lorentsen/NINA.

Hvordan overvåkes måker?

Internasjonalt anbefalt metodikk er telling av tilsynelatende okkuperte reir (dvs. et reir som er tilstrekkelig stort til å romme minst ett egg.) før midten av rugetiden. Hele kolonier bør telles opp, gjerne flere ganger. Ved telling av store, uoversiktlige kolonier, deles disse opp i prøveflater (vha. tau eller naturlige terrengformasjoner) som telles hver for seg. Det anbefales å telle opp flere kolonier innen et område. Hvis deler av kolonien ligger i høyvokst vegetasjon hvor det kan være vanskelig å finne reir, kan en legge ut prøvefelt utenfor disse områdene og telle disse i stedet. Om mulig bør koloniene som skal telles opp velges slik at en unngår kolonier med høy vegetasjon. Det anbefales å merke reir som er talt, f.eks. med en bit av en fyrstikk, liten papirbit el. lign. (obs.: papirbiter kan blåse vekk). Ytterligere beskrivelser av hvordan overvåkingen foregår finnes her.

Det anbefales at kun kyndige personer teller opp måkekolonier. Har du en måkekoloni som ønskes opptalt kan du henvende deg her.

Bestandsutvikling for fiskemåke

Her omtales bestandsutvikling for fiskemåke over større geografiske områder. Bestandsutvikling for fiskemåke i enkeltkolonier kan søkes opp i SEAPOP's innsynsløsning for utbredelses- og tidsseriedat.

Den samlede bestanden av fiskemåker i kystnære områder både i Telemark og i Vest-Agder har gått kraftig tilbake siden overvåkingen startet. I Telemark har 9 av 10 hekkende fugler forsvunnet siden 1974, mens 7 av 10 fugler har forsvunnet i Vest-Agder.

Bestandsutvikling for sildemåke

Her omtales bestandsutvikling for sildemåke over større geografiske områder. Bestandsutvikling for sildemåke i enkeltkolonier kan søkes opp her.

Det finnes to underarter (raser) av sildemåke i Norge. Den sørlige underarten finnes nord til Trøndelag/Møre, mens den nordlige finnes fra Trøndelag og nordover. En omtale av de to undertarene finnes her.

Hekkebestandene av sildemåke i kystnære områder både i Telemark og i Vest-Agder økte kraftig fra overvåkingen startet og til ca. 2010. Etter dette har bestandene gått tilbake, og de ligger nå under gjennomsnittet for hele perioden.

Både i Sør- og Nord-Trøndelag har hekkebestanden økt, og den ligger nå omtrent på gjennomsnittet for hele perioden den er overvåket.

Bestandsutvikling for gråmåke

Her omtales bestandsutvikling for gråmåke over større geografiske områder. Bestandsutvikling for gråmåke i enkeltkolonier kan søkes opp her.

Gråmåkebestanden i Telemark økte kraftig i perioden 1974-ca. 2000, men har etter dette gått tilbake. Det samme mønsteret er observert i Vest-Agder.

Bestandsutvikling for svartbak

Her omtales bestandsutvikling for svartbak over større geografiske områder. Bestandsutvikling for svartbak i enkeltkolonier kan søkes opp her.

Både i Telemark og Vest-Agder har hekkebestanden av svartbak økt i overvåkingsperioden.

Bestandsutvikling for Krykkje

Her omtales bestandsutvikling for krykkje over større geografiske områder. Bestandsutvikling for krykkje i enkeltkolonier kan søkes oppher.

Hekkebestanden av krykkje har gått tilbake i hele landet siden starten av 1980-tallet. I noen kolonier (Runde og Sklinna er den nesten eller helt borte), mens i de fleste andre store kolonier som overvåkes har 7-8 av 10 fugler forsvunnet. Arten er klassifisert som utrydningstruet på rødlista.

Årsaker til bestandsendringene

Man kjenner ikke helt eksakt årsakene til endringene i måkebestandene, men det er nærliggende å tro at det er relatert til næringstilgang; for lite næring for fiskemåke og krykkje, og nok for sildemåke, gråmåke og svartbak. Den kraftige tilbakegangen for krykkje er helt eller delvis relatert til klimarelaterte endringer i næringsforhold. Dette kan man blant annet si fordi arten har gått tilbake over hele Nord-Atlanteren.