Ringmerkede måker forteller sin historie
JON7 pendler mellom Oslo og Bergen. J5LT reiser heller til Mauretania og spiser sardiner vinterstid.
Sildemåken J5LT foretrekker sørlandssommer, og er et fast innslag i Gjestehavna i Kristiansand. Men den norske vinteren styrer han unna. Da reiser han heller til Mauretania og spiser sardiner. Foto Morten Helberg.
JON7 følger de samme trekkrutene år etter år, fra overvintringsområdet sitt i Bergen til i Oslo og Bærumskjærgården i begynnelsen av mars. I oktober bærer det tilbake til Bergen igjen.
–Mens de fleste hettemåker tilbringer vinteren i Danmark eller på de britiske øyene, velger denne fuglen å overvintre på Vestlandet, forklarer Morten Helberg.
Helberg leder prosjektet Urbane populasjoner (URBPOP). Siden oppstarten i 2011 har Helberg og co merket i overkant av ti tusen måker med fargeringer for å skaffe mer kunnskap om urbane måker i Norge.
Urbane måker
–Vi vet lite om måkenes overlevelse, helsetilstand, vandringer og livsløp. Ved å ringmerke fuglene med fargeringer som er enkle å lese på avstand får vi informasjon om hvor fuglene ferdes, bestandstilhørighet og individuelle adferdsmønstre.
Du kan møte måker med fargeringer i de aller fleste norske byene. Spesielt er mange fugler ringmerket i Fredrikstad, Moss, Oslo, Arendal, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Bergen og Tromsø.
Går du for eksempel i Gjestehavna i Kristiansand er det ikke usannsynlig at du møter en sildemåke med fargering J5LT. Denne ble merket her som voksen, og er siden observert på en norsk tråler utenfor Nouadhibou i Mauretania.
Sildemåkene er de måkene som trekker lengst, og de fleste overvintrer mellom Vest-Afrika og Biscaya.
Du kan bidra - registrer ringmerket måke
Siden prosjektets oppstart i 2011 har det blitt merket til sammen 2159 hettemåker, 3388 fiskemåker, 1572 sildemåker, 3178 gråmåker og 389 svartbaker.
De aller fleste er merket som flygedyktige fugler i alle aldre, men det er også merket en del unger. Noen på hustak og andre typiske urbane lokaliteter, andre på holmer og øyer nær disse byene.
–Med slike fargeringer som vi bruker blir det masse avlesinger og i løpet av disse årene er det rapportert ikke mindre enn 69 331 avlesinger bare i disse byene, forteller Helberg.
To av tre fugler som blir merket blir observert etter merking, og både proffer og amatører bidrar i datainnsamlingen.
–Hvis du ser en ringmerket fugl, og greier å lese av koden som står på ringen, kan du registrer avlesingen inn nettsiden ringmerking.no. Du får umiddelbart tilbakemelding om hvor fuglen har vært, og hvor den er observert tidligere. I tillegg kan du følge fuglen videre på ferden. Det kan bli et langvarig forhold, måker blir opptil 30 år gamle, og dukker ofte opp på samme sted år etter år.
Husk at både ringens farge samt koden er viktig å notere for at man skal få data på riktig fugl.
Hvorfor ringmerke fugl?
Årlig ringmerkes det ca. 250 000 ville fugler i Norge. Siden starten av norsk ringmerking i Norge i 1914 har mer enn 7 millioner fugler blitt ringmerket.
Ringmerking av ville fugler har helt siden starten av 1900-tallet vært et viktig verktøy for fugleforskerne. Når fuglene ringmerkes får de en metallring med en unik kode på foten. Dette gjør at når den gjenfinnes og rapporteres kan man få kunnskap om hvilke trekkveier våre hekkefugler bruker, viktige rasteplasser under trekk og overvintringsområder. Gjennom fangst og ringmerking samler man inn data på fuglenes alder og får derved kunnskap om andelen ungfugler og voksne i bestanden. Dette gjør at man på en relativt enkel og overordnet måte kan si noe om hvordan hekkesesongen har vært. Data fra ringmerkede fugler brukes også til å beregne levealder og innhente kunnskap om viktige dødsårsaker. Alt dette er kunnskap som er helt nødvendig for å forvalte fuglebestandene på en god måte.
I Norge er det vanligst å ringmerke fugl med metallringer. Funn av slike kan rapporteres her. I løpet av de siste 10-årene er det blitt stadig vanligere å også sette på fargeringer. Disse er av to typer; en ring med kombinasjon av tall og/eller bokstaver, samt flere små fargeringer med forskjellig farge. Bruk av slike fargeringer gjør at det er lettere å oppdage disse fuglene, noe som fører til at datamengden, og kunnskapen, øker betraktelig i forhold til vanlig ringmerking. Fargemerkede måker kan rapporteres her (krever registrering og innlogging).
Hvem kan ringmerke?
Miljødirektoratet forvalter det norske lovverket rundt ringmerking. All vitenskapelig ringmerking i Norge organiseres av Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger. Man må gjennomgå kurs for å få lisens til å ringmerke. Ønsker du å begynne med ringmerking kan du ta kontakt med nærmeste lokalavdeling av Norsk ornitologisk forening (NOF).